Reisen starter med et besøk til en relativ ung Beethoven, som i 1798 skrev den første av sine i alt 10 fiolinsonater. Vi møter en forfriskende og opplagt Beethoven i beste Wienerklassiske stil, hvor på mange måter eleganse og edelmodighet best beskriver komposisjonen.

Men vi skal en tur tilbake til Norge. I 1886 skrev Edvard Grieg sitt mest betydelige kammermusikkverk noensinne, den store C moll sonaten, som var nr 3 i rekken og den siste han skrev. Og også den eneste komponert i hans hjem Troldhaugen. Her er dramatikk, norsk folkemusikk, troll og skoger, fjell og landskap…dette er en av litteraturens mesterverk som du virkelig blir revet med av.

Etter dette (samt en liten pause) setter vi kursen sydøstover til EU-landet Belgia og byen Liège. ”Fiolinens Konge”, ble han kalt. Eugene Ysaye var hans navn, og tilnavnet hans er med rette. Men ikke minst etterlot han seg som komponist en rekke udødelige verk, bla. sine 6 solosonater for fiolin. Men i kveld atopper vi på vår reise ved hans ”Poème Elegiaque”, eller ”Det elegiske Poem”. Dette storslagne diktet er inderlig i ordets rette betydning, og avspeiler sorg, lengsel og kanskje også først og fremst søken etter ro.

Nettopp etter dette verket trenger vi et intermezzo. Vi snur nesen videre østover, nå mot Italia. Selv om ikke dette er vårt hjemland, er tonene velkjent. For hvem kan vel ikke ”Gabriels Obo”, fra filmen ”The Mission”. Dette er en av komponisten Ennioe Morricones største hits, og en velfortjent sådan.

Men vi blir ikke lenge i Italia, for Wien venter. Den legendariske Fritz Kreisler var ikke bare en verdensberømy fiolinist. Som komponist laget han en rekke godbiter, og var dessuten langt forut for sin tid. For man er ganske smart dersom man hevder å ha ”gjenoppdaget” en rekke glemte verk fra ulike epoker. Da får man oppmerksomhet. Sannheten var at Kreisler hadde skrevet alt selv. Også det verk vi nå får høre, Preludium og Allegro, hvor det i notene står anført Kreisler – Pugnani som komponist men altså, - helt og holdent fra Fritz Kreislers egen hånd.

Men nå vi må hjem igjen. Gaver skal pakkes, og var det ikke noen sorter som fremdeles er ubakt. Ole Bull samlet på folkemelodier, godt blandet med sine egne ideer. Sæterjentens Søndag er et eksempel på det, og hvem vet…kanskje vanker det en halling helt til slutt...?